Du kan ikke starte operasjonen før du har vurdert barrierene
- Kjetil Odin Johnsen
- Jan 5, 2017
- 4 min read
Fiskeridirektoratets nye strategi mot rømming levner ingen tvil - oppdrettere skal definere hvilke operasjoner som kan medføre rømming. Det skal utføres overordnede risikovurderinger som sikrer at det er etablert robuste barrierer som hindrer rømming og som gir effektiv skadebegrensing. Og oppdretterne skal utføre særskilte risikovurderinger før de igangsetter operasjoner for å sikre at barrierene er på plass.
I denne artikkelen tolker jeg hva oppdrettere konkret må gjøre for å møte den nye strategien til Fiskeridirektoratet for å forebygge rømming. I neste artikkel skal jeg ta for meg skadebegrensing ved rømming. Undertegnende har erfaring fra større prosjekt mht. rømming med mange oppdrettere og anlegg, samt elveeiere. Undertegnede har også jobbet svært mye med risikovurderinger i kraftsektoren - som har hatt sterkt fokus på barrierestyring i mange år.
BARRIERESTYRING
Fiskeridirektoratet sier: "Rømmingsrisiko skal håndteres gjennom barrierestyring med krav om relevante, effektive og robuste barrierer i næringen basert på et oppdatert risikobilde. Virksomhetene skal ha et selvstendig ansvar for å definere barriereelementene".
OVERORDNEDE RISIKOVURDERINGER
Dette betyr i praksis at oppdretter må utføre overordnede risikovurderinger som viser hvilke barrierer som er etablert for å forhindre rømming og/eller takle uhell for hvert anlegg. Barrierer kan være tekniske og organisatoriske, så som dobbeltsikring, instrukser og varsling. Hvor gode barrierer som er etablert, og hvor effektive (robuste) disse er, vil være bestemmende for sannsynligheten for at noe kan skje og konsekvensen av et uhell. Uten å ha oversikt og kunnskap om barrierene vil en risikovurdering mest være basert på synsing og intuisjon.
OPERASJONELLE RISIKOVURDERINGER
Videre tolker jeg det slik at oppdretter må definere hvilke operasjoner som utgjør fare for rømming, eksempelvis overlining, avlusing og vask av merd - og før igangsettelse av slike operasjoner - utføre egne risikovurderinger for den aktuelle operasjonen. De operasjonelle risikovurderingene skal særlig sikre at barrierene (fra den overordnede risikovurderingen) er på plass og virker i praksis. I tillegg skal de operasjonelle risikovurderingene vurdere forhold som de overordnede vurderingene ikke omfatter, så som bruk av uerfarent personell, vær, strøm, samhandling med eksterne etc.
DE SOM UTFØRER MÅ GJØRE RISIKOVURDERINGENE
Fiskeridirektoratet sier i sitt nye strateginotat: "En sterk sikkerhetskultur vil forsterke et grunnleggende ønske om å hindre rømming av oppdrettsfisk. En gjennomgående holdning til sikre arbeidsoperasjoner som minimerer risikoen for rømming må forankres i levende risikovurderinger og prosedyrer som blir utarbeidet på tvers av nivå i de enkelte selskapene".
En kan ikke tolke dette annerledes enn at risikovurderinger, i hvertfall de operasjonelle, må utføres av de som skal utføre operasjonen, inkludert eksterne aktører. Hvis ikke de som skal utføre operasjonen kjenner til farene, hvilke barrierer som er etablert og eventuelle svakheter med disse - så er risikoen fortsatt høy - uansett hvor mange sider det finnes i risikovurderingsrapporten.
Det holder altså ikke å gjøre en felles analyse for alle anlegg - skrive denne ut med navnet på lokaliteten - gi den til personalet på lokaliteten og si at denne gjelder for den aktuelle operasjonen - og tro at alt er i orden.
Når de som utfører arbeidet kjenner til hvilke barrierer som er etablert, og kan påpeke svakheter og andre farer de ser, og iverksette nødvendige tiltak - så vil en bygge en sterk risikokultur. En risikokultur kan ikke bygges på kontoret.
ER DETTE STÅA?
"De manglende risikovurderingene gjorde at det ikke fantes noe grunnlag for systematiske tiltak som kunne ha forhindret rømmingen. At det heller ikke ble foretatt noen risikovurdering da tømmingen av nota ikke gikk som forventet, er ikke forenlig med begrepet særlig aktsomhet" - heter det i en rapport (Fiskeridirektoratet) etter en rømming i 2015.
Min erfaring er at de aller fleste i havbruksnæringen ikke gjør barrierestyrte risikovurderinger. Videre er min erfaring at det ikke gjøres særskilte risikovurderinger før operasjoner. De fleste benytter en mal som er utarbeidet på kontoret og som i liten grad tilpasses det aktuelle oppdraget. Og svært få operasjonelle risikovurderinger tar utgangspunkt i barrierer.
HVORFOR ER DET SLIK - ET HJERTESUKK?
Jeg mener det er to årsaker til at havbruksnæringen enda ikke har kommet på riktig nivå mht. risikovurderinger. Fiskeridirektoratet sier i sitt notat at de fram til nå ikke har hatt fokus på barrierer, og at dette nå gjennom den nye strategien forsterkes/rettes opp. Det manglende fokuset på barrierestyrte risikovurderinger fra myndighetene speiles også i risikovurderingene som blir utført hos oppdretterne.
Den andre årsaken er at risikoverktøyene til oppdretterne ikke er gode nok. Mange har anskaffet digitale kvalitets og HMS løsninger - som også har en risikomodul - som ikke møter kravene mht barrierer - og som ikke er tilrettelagt for å forankre levende riskovurderinger. Leverandørene av disse programvarene har fokus på å levere alt-i-en løsninger som har gått ut over kvaliteten på risikoverktøyene.
I kraftsektoren hvor vårt firma er markedsledende benyttes mange av de samme verktøyene som i havbruk, mens nesten alle e-verk har egne verktøy for risikovurderinger - for å sikre at kvaliteten på vurderingene er gode og inkluderer barrierer. Jeg tør her nevne at vår løsning www.whatif.as er markedsledende i kraftsektoren og at www.coverya.no er spesialdesignet for operasjonelle risikovurderinger.
--
Jeg tror Fiskeridirektoratets nye strategi mot rømming er et stort skritt i riktig retning. Fokus settes nå på det konkrete og bakeforliggende - barrierer og risikokultur - som gjør at risikovurderinger blir mer enn synsing og at kunnskap og medvirkning settes i høysetet.
I neste artikkel om rømming skal jeg fokusere på beredskap og skadebegrensing ved rømming, som også er den del av den nye strategien til Fiskeridirektoratet.
Kjetil Odin Johnsen
Whatif AS
95216433
kjetil.odin@whatif.as
Comments