Bør Norge innføre sivil unntakstilstand?

Hva om Nordnesfjellet i Lyngen faller ut, tar livet av hundrevis av mennesker og gjør 3–4000 mennesker hjemløse? Eller om terrorister iverksetter angrep mot operaen i Oslo, Lerkendal i Trondheim mens Rosenborg spiller og på Jekta kjøpesenter i Tromsø på samme tid?

I dag er Norges beredskap tuftet på at den lokale politimesteren, og den lokale kommuneledelsen skal lede beredskapsarbeidet ved alle type hendelser, unntatt krig. Er denne måten å organisere Norges beredskap på skodd for å takle de virkelig store krisene?

Norge har kommuneledere som rådmann Roe Jenset og ordfører Dag Brustind i Ibestad, som leverer borgerne god beredskap. Brustind sier at kommunal beredskap er en kommunal tjeneste på lik linje med helse, skole og kultur.Kriseledelsen i kommunen har fått fullmakter av kommunestyret til å ta nødvendige beslutninger i krisesituasjoner og til å opptre som om de er i en unntakstilstand for å løse utfordringene – blant annet for å benytte sykepleiere, teknisk personale og administrasjon der behovet er størst.

Men hva skjer når kommunen ikke er i stand til å takle situasjonen alene, når det er for få sykepleiere, når det er for mange døde og pårørende, når butikken ikke har mat eller når e-verket ikke kan levere strøm i mange dager? Vil de få hjelp? Egentlig ikke, for kommunene er via sivilbeskyttelsesloven pålagt å ta høyde også for de virkelig store hendelsene. I Norge er det ikke slik at det trer inn en sentral/nasjonal ledelse som tar over styringen. Det er fortsatt Jenset og Brustind som må lede arbeidet. Det samme prinsippet gjelder også for den lokale lensmannen.

Fragmentert og uoversiktlig

Det finnes en rekke etater som skal bidra for å løse den akutte krisesituasjonen, så som Helsedirektoratet, Kystverket, Redningssentral, Politidirektoratet og Sivilforsvaret med flere. Men heller ikke disse har ikke en sentral ledelse som samordner aktivitetene. Beredskapen i Norge er derfor fragmentert og uoversiktlig, og det er svært sannsynlig at det vil ta tid å organisere seg gjennom dette byråkratiet av regler og etater før hjelp etableres.

La oss tenke at det 22. juli 2011 fantes flere terrorister, på flere steder i Norge, som utførte flere grusomme handlinger som rammet mange. La oss tenke at situasjonen varte over flere dager. Ville den lokale politimesteren og kommuneledelsen klart å håndtere en slik situasjon uten styring og ressurser fra nasjonalt hold?

Hvis svaret er nei, så er spørsmålet: Bør Norges beredskap styres slik som kommunene styrer sin beredskap, med en oppnevnt nasjonal kriseledelse som trer inn når hendelsene blir for store til bare å kunne håndteres lokalt? Og burde den nasjonale kriseledelsen kunne ta beslutninger uten å måtte forholde seg til normale lover og forskrifter og byråkrati?

Sivil unntakstilstand (SUT) er en slik rettslig tilstand hvor normale lover og rettigheter er satt ut av funksjon på grunn av omstendigheter som truer samfunnets struktur eller eksistens. Unntakstilstand erklæres normalt av den utøvende makt, det vil si regjeringen. Unntakstilstand erklæres oftest som følge av naturkatastrofer eller terrorhendelser.

I Norge er det mange som mener at vi ikke er tjent med å innføre sivil unntakstilstand som mekanisme på grunn av farene for at ytringsfriheten blir kneblet, og for at politi og andre får fullmakter som kan misbrukes. Man er også redd for at unntakstilstand skal benyttes for å kneble politiske grupper.

Brukes i mange land

Eksempel på land som har innført sivil unntakstilstand (SUT) er USA – som ved stormen Katrina i 2005 og ved utbruddet av fugleinfluensa i Iowa nå i 2015. Italia innførte SUT ved den store flommen i 1998 og nå i år etter den store flyktningstrømmen. Brasil innførte SUT for å håndtere de store flommene i juni 2014, det samme gjorde Canada for ti lokalsamfunn i provinsen Alberta i 2013.

Hensikten med å erklære SUT er å aktivisere et lovverk som er tilpasset krisehåndtering. Det vil si at man har mulighet til å unngå en del byråkrati, etablere en funksjonell organisasjon, gir landets ledelse tilgang til budsjettmidler for å løse oppdukkende problem, regulerer hvordan fylkeskommunale og kommunale organisasjoner skal opptre i forhold til hverandre etc.

Må ta diskusjonen nå

Burde vi ikke ta diskusjonen om landet har en god nok kriseledelse nå, før de store katastrofene inntreffer – for de gjør de, snarere og verre enn vi aner. Det er bare å se hva som skjer i andre land.

Jeg ble vaksinert mot kopper da jeg var liten. Koppervaksinen fungerer fullgodt i fem år, og er i noen grad virkningsfull i ti år. Kopper er ekstremt smittefarlig og dødelig. Det er i dag mulig å gjenskape koppevirus i et laboratorium ved hjelp av syntetisk biologi. Dette gjør at koppevirus står på listen over bioterrorvåpen.

Hva om en eller annen får det for seg å smitte Norge med kopper via reise med fly til Norge, inkludert et opphold på Gardermoen et par timer på en fredag ettermiddag og deretter med et fullt fly til Evenes (som er min flyplass)? Vil da den lokale lensmannen og kommuneledelsen kunne håndtere panikken, sykdomsutbruddene og kaoset som medfølger?

#kommuner #kommunalberedskap #beredskap